I Prophetic Untimeliness skriver Os Guinness : «Det skrikende behovet i kirken i Vesten i dag er reformasjon og vekkelse og besluttsom frigjøring fra modernitetens babylonske fangenskap.»

Sakte men sikkert har Guds folk blitt assimilert inn i kulturell tanke med opprinnelse i helt andre verdensbilder. Humanisme har uten tvil sin opprinnelse i Skriften, for mennesket er jo Guds skaperverk. Når det blir adskilt fra sitt opphav kan hva som helst skje siden der ikke er grunnleggende tanke som underbygger lenger. Da blir det et hvileløst eksperiment hvor, ja nettopp, den sterkeste vinner.

Nå er det visst vitenskapelig motbevist, men hadde anekdoten om frosken som blir lagt i lunkent vann og som sakte blir varmet opp til det koker, uten at frosken merker det, vært sann, så ville det vært en altfor treffende beskrivelse av tiden vi lever i.

Vi trenger renselse, og oppvåkning og vi trenger at standarden blir satt igjen. Vi trenger et renset presteskap som er villig til både å gå i forbønn og til å tale ut Guds ord. For hver dag som går hvor vi slakker litt mer på gudsfrykten og vår hengivelse til Gud, blir temperaturen skrudd opp ett hakk til – og en dag kommer den altfor åpenbare konsekvensen – Gud er ikke lenger vår Herre. Kanskje er det akkurat det som er roten til alt? Baklommekristendom er jo så veldig komfortabelt. Vi tar ham ut når vi trenger det. Men, er ikke det egoisme da? Skulle ikke vi være døde og Han få leve?

Ropet vil komme, men når? Mennesker kommer til å rope ut til Gud om frelse, men vil det skje før eller etter en rystelse? Det er ennå tid. La oss vende oss til Gud og la han lede oss gjennom renselsen slik at vi kan leve på dypt vann og la han være vår eneste kilde. Dette er for deg Norge!